Det hellige kors opphøyelse, den strenge faste og skikken til Det kgl. 14. september.
I 326 e.Kr de Saint Helen hun dro til Jerusalem for å tilbe det hellige land og for å takke Gud for triumfene til sønnen Konstantin den store.
Guddommelig iver fikk imidlertid Saint Helen til å begynne å forske på henne finne av det hellige kors. Da de oppdaget det hellige kors, reiste de det opp inne i templet på et høyt sted, slik at alle kunne se det og tilbe det.
Så til minne om opphøyelsen av Det hellige kors faster vi 14. september, fordi korset er en minne om Kristi lidenskap.
Faste på dagen for opphøyelsen av Det hellige og levende kors er streng og like viktig som faste på langfredag. Vi faster for tilgivelse for våre synder.
Vi faster også fra enhver form for synd.
Gjennom århundrene på dagen for feiringen av korsets heving, deler prestene ut basilikum til de troende, for å minne om veien og stedet hvor korset ble funnet hvor Kristus ble martyrdøden.
Denne skikken har rådet siden Saint Helen selv dro til Jerusalem og ba om å få vite hvor korset ble gravlagt. Men ingen kristne visste hvordan de skulle fortelle henne det. De som for mange år siden hadde begravd ham dypt i jorden, var nå døde.
En dag, da Saint Helen gikk gjennom en åker, tråkket hun på litt gress og umiddelbart fylte en søt lukt luften.
Lukten kom fra anlegget han tråkket på, og han ba umiddelbart arbeiderne grave akkurat der. Det var tross alt stedet hvor korset ble gravlagt.
Planten som ble et referansepunkt fikk navnet basilikum og siden den gang hedres den hvert år den 14. september.